Hva gjør bro- og tunnelprosjekter mer krevende?
Bro- og tunnelprosjekter skiller seg fra tradisjonelle bygg ved at de ofte består av store konstruksjoner som bygges over mange støpeetapper.
Typiske utfordringer inkluderer:
- Store betongvolumer
- Komplekse geometrier
- Høye laster
- Varierende terrengforhold
- Begrenset tilgang
- Krevende logistikk
- Flere samtidige arbeidsoperasjoner
Små avvik i én etappe kan påvirke flere etterfølgende aktiviteter. Derfor må forskalingen planlegges som en integrert del av gjennomføringen og ikke som et isolert innkjøp.
Hvordan planlegge forskaling til broer?
Broprosjekter består ofte av flere ulike konstruksjoner med forskjellige krav til forskaling og understøttelse.
Typiske konstruksjoner er:
- Landkar
- Bropilarer
- Søylehoder
- Overbygning
- Kantdragere
- Tekniske konstruksjoner
En viktig del av planleggingen er å dele konstruksjonen inn i støpbare enheter og definere hvordan forskalingen skal flyttes og gjenbrukes mellom etappene.
Før systemvalg bør prosjektet avklare:
- Støpesekvenser
- Tilkomst
- Kranstrategi
- Lastoverføring
- Midlertidig bæring
- Logistikk
Jo tidligere dette avklares, desto enklere blir det å etablere en effektiv produksjonsflyt.
Hvordan planlegge forskaling til tunneler?
Tunnelprosjekter har ofte andre utfordringer enn broer.
Typiske konstruksjoner er:
- Portaler
- Tunnelvegger
- Hvelv
- Overgangssoner
- Tekniske rom
- Kulverter
I tunnelprosjekter er logistikk ofte en av de største utfordringene.
Materialer, forskaling, armering og personell må kunne flyttes effektivt uten å skape flaskehalser i produksjonen. Derfor bør forskalingsløsningen vurderes sammen med logistikk- og fremdriftsplanen.
Støpesekvensen bør planlegges før systemvalget
En vanlig feil er å velge forskalingssystem før man har definert hvordan konstruksjonen faktisk skal bygges.
Ved planlegging av støpesekvenser bør prosjektet avklare:
- Hvilke etapper konstruksjonen deles inn i
- Hvor montasje og armering skal utføres
- Hvordan forskalingen flyttes videre
- Hvilke aktiviteter som skjer samtidig
- Hvilke forhold som begrenser fremdriften
Når støpesekvensen er definert først, blir det enklere å velge riktige løsninger for forskaling, understøttelse og logistikk.
Midlertidig bæring og understøttelse
Understøttelse er ofte en kritisk del av forskalingsløsningen i infrastrukturprosjekter.
Midlertidige konstruksjoner må håndtere lastene som oppstår under byggingen og overføre disse sikkert til underlaget.
Viktige vurderinger inkluderer:
- Lastveier
- Lastoverføring
- Stabilitet
- Avstivning
- Underlag og fundament
Disse forholdene bør prosjekteres tidlig, før byggearbeidene starter. Det som ikke avklares i planleggingsfasen, kan ellers føre til tilpasninger og ombygging på byggeplassen.
Hvordan påvirker logistikk fremdriften?
I både bro- og tunnelprosjekter er logistikk tett knyttet til fremdriften.
En robust logistikkplan bør beskrive:
- Materialflyt
- Leveranser
- Mellomlagring
- Montasjeområder
- Retur av materiell
- Kranbruk
- Samtidige aktiviteter
I tunnelprosjekter kan logistikk være en del av den kritiske fremdriftslinjen. Når adkomsten er begrenset, får planlegging av materialflyt enda større betydning
Hvordan brukes BIM i bro- og tunnelprosjekter?
Digitale modeller brukes i stadig større grad som grunnlag for planlegging og koordinering.
BIM kan bidra til bedre kontroll på:
- Geometri
- Forskalingsløsninger
- Støpesekvenser
- Logistikk
- Produksjonsplanlegging
- Kollisjonskontroll
For komplekse infrastrukturprosjekter kan digitale modeller gjøre det enklere å identifisere utfordringer før produksjonen starter
Når kreves spesialtilpassede forskalingsløsninger?
Broer og tunneler inneholder ofte konstruksjoner som avviker fra standard geometri.
Eksempler kan være:
- Buede konstruksjoner
- Varierende tverrsnitt
- Skrå konstruksjoner
- Tekniske spesialløsninger
- Arkitektoniske detaljer
I slike prosjekter kan det være behov for fleksible eller prosjektspesifikke løsninger.
Digitale modeller, prosjektering og produksjonsunderlag blir da viktige verktøy for å sikre at forskalingsløsningen passer konstruksjonen.
Hvilke forskalingssystemer brukes ofte i bro- og tunnelprosjekter?
Valg av system avhenger av geometri, belastninger, logistikk og fremdriftskrav.
VARIOKIT byggesett
VARIOKIT er et modulbasert byggesett som brukes i broer, tunneler og andre infrastrukturprosjekter med krav til fleksibilitet og høy bæreevne.
Typiske bruksområder:
- Broer
- Midlertidig understøttelse
- Tekniske konstruksjoner
- Komplekse infrastrukturløsninger
VARIO GT 24 veggfroskaling
VARIO GT 24 brukes når prosjektet krever stor grad av tilpasning.
Aktuelle konstruksjoner:
- Landkar
- Vegger
- Tekniske anlegg
- Komplekse geometrier
PERI UP stillassystem som understøttelse
PERI UP brukes ikke bare som stillassystem, men også til midlertidig bæring og understøttelse i mange infrastrukturprosjekter.
Klatreforskaling
Ved høye konstruksjoner med mange støpeetapper brukes ofte klatresystemer.
Typiske løsninger:
- ACS selvklatrende forskaling
- RCS klatresystem
- CB klatreforskaling
Disse brukes blant annet ved høye vegger, pilarer og andre vertikale konstruksjoner.
Hvordan skape stabil fremdrift?
En stabil produksjon oppnås sjelden gjennom ett enkelt systemvalg.
Det er kombinasjonen av:
- Støpesekvenser
- Logistikk
- Understøttelse
- Forskalingssystemer
- Adkomst
- Planlegging
som legger grunnlaget for effektiv gjennomføring.
Målet bør være å redusere venting, minimere omrigg og etablere arbeidsprosesser som kan repeteres gjennom hele prosjektet.
Sjekkliste for planlegging av forskaling til broer og tunneler
✅ Geometri gjennomgått
✅ Støpesekvenser definert
✅ Midlertidige konstruksjoner prosjektert
✅ Lastoverføring vurdert
✅ Logistikkplan etablert
✅ BIM-modell koordinert
✅ Kranstrategi definert
✅ Kritiske belastninger identifisert
✅ Adkomst og arbeidsflyt planlagt
✅ Fremdriftsplan koordinert med forskalingsløsningen
Oppsummering
Forskaling til broer og tunneler handler om mer enn valg av produkter. For å sikre god fremdrift må prosjektet planlegge støpesekvenser, logistikk, understøttelse og systemvalg som en samlet løsning.
Ved å avklare disse forholdene tidlig blir det enklere å etablere en gjennomførbar produksjonsstrategi, redusere risiko og skape en mer forutsigbar byggeprosess.
Ofte stilte spørsmål (FAQ) – Forskaling til broer og tunneler
Hvordan planlegger man forskaling til broer?
Planleggingen bør starte med støpesekvenser, logistikk og understøttelse før forskalingssystemene velges.
Hvordan planlegger man forskaling til tunneler?
Tunnelprosjekter krever særlig fokus på logistikk, materialflyt, støpesekvenser og tilgjengelighet.
Hva er midlertidig bæring?
Midlertidig bæring er konstruksjoner som overfører laster under byggefasen før den permanente konstruksjonen er ferdig.
Når bør understøttelse prosjekteres?
Så tidlig som mulig i prosjektet, slik at lastveier, stabilitet og logistikk kan integreres i planleggingen.
Hvilket forskalingssystem brukes ofte til broer?
VARIOKIT, VARIO GT 24, understøttelsessystemer og ulike klatreløsninger brukes ofte avhengig av konstruksjonen.
Hvilket forskalingssystem brukes ofte til tunneler?
Valg avhenger av konstruksjon og metode, men fleksible forskalings- og understøttelsesløsninger brukes ofte.
Hvordan påvirker logistikk fremdriften?
Logistikk påvirker materialflyt, montasje og koordinering mellom aktiviteter, og er derfor en viktig del av produksjonsplanleggingen.
Hvordan brukes BIM i infrastrukturprosjekter?
BIM brukes blant annet til koordinering, planlegging av støpesekvenser, logistikk og visualisering av komplekse konstruksjoner
Vil du vite mer om våre infrastrukturløsninger?
Kontakt en av våre selgere:
-
-
Andrè Egenæs Pedersen
Salgsingeniør infrastruktur Agder-Vest og Nord-Vest/Bergen -
Kristoffer Schanche
Salgsingeniør infrastruktur Østlandet
