You are on PERI's international website. Click here to switch to PERI USA. Click here to view all PERI websites.

Arkitektonisk betong – arkitektenes moderne språk

Hradec Králové Library, Czech Republic - With an X-shaped floor plan, the architectural concept of this building created a new highlight in the urban development of the city of Hradec Králové. Originally, all external surfaces should have received an orange-painted facade. This concept was completely rejected due to the high-quality concrete surface finish.

Enten det er på store høyder eller gjennom ekstreme former og strukturer – så står arkitektenes visjoner for realiseringen av museum, konsertsaler, stadioner eller broer og krever høye krav til byggebransjen over hele verden.

I mange tilfeller er arkitektonisk betong den morderne løsningen, uansett om det er av byggmessige, arbeidsmessige, økonomiske eller estetiske grunner. 

PERI leverer praktisk hjelp og support til sine kunder i byggebransjen: Utvelgelse, planlegging og levering av finèr og forskalingssystemer som passer optimalt til prosjektenes krav. Den riktige forskalingsløsningen til enhver arkitektonisk betongoverflate, fra standardformer til spesialdesign. De beste resultatene oppnås på bakgrunn av et meget tett samarbeid mellom arkitekter, leverandører og PERI forskalingsplanleggere.


Grunnleggende prinsipper for realisering

Arkitektonisk beting har utviklet seg til å bli en av de viktigste designmidler i moderne arkitektur. Ingen andre byggematerialer kan brukes og behandles like alsidig. Derfor brukes arkitektonisk betong til nesten alle byggeoppgaver. På grunn av mulighetene for designet i ny betong, kan nesten enhver form eller kvalitet oppnås økonomisk med hjelp fra passende forskalingssystemer og bekledning. De forskjellige kvalitenene i arkitektonisk betong deles opp i klasser etter DBV`s (Det Tyske Betongforbund) brosjyre, "Architectural Concrete". 

Opprettelsen av arkitektonisk betong som et designelement er påvirket av:

  • finèr og forskalingssystemet
  • betongblanding, herunder sementtype og tilslagsmaterialer / aggregater 
  • tilsatte piggmenter
  • utvelgelse av passende slipemiddel 
  • etterfølgende overflatebehandling, som vasking, sliping, polering og sandblåsing
  • hydrofoberende impregnering, farget lakk og maling

Utviklingen av byggematerialet betong med nye betongtyper, som betong av høy styrke, lett sammenpresset betong og selvsammenpressende betongoverflater, samt fiberforsterket betong (stål - og tekstilfibre) åpner opp for flere anvendeldesområder.

DIN 18217 "Concrete Surfaces and Formlining" anses som den definitive standarden for oppføring av forskjellige slags betongsoverflater. Det er ikke gitt estetiske referanser i standarden, da det ikke finnes bindende regler for produksjon av arkitektonisk betong. Det er forståelig, da planleggerens kreative hensikt ikke kan standardiseres. Planleggerens oppgave er å beskrive sine individuelle ideer om utseendet av en bygningskomponent av betong så omfattende og klart som mulig.

Med DBV- broskyren "Arkitektonisk betong", som definerer spesifikke arkitektoniske betongklasser og de tilhørendekrav og betingelser, har planleggere, de som skriver anbudskontraker og entreprenørene tilgang til god teknisk support. Det er sterkt anbefalt å sette ut på anbud, tildele og levere tjenester på grunnlag av dette heftet.


Det arkitektoniske betong-teamet

I forbindelse med planlegging og oppføring av konstruksjoner og strukturelle komponenter med spesielle krav til betongoverflaten er det av avgjørende viktighet, at de involverende parter arbeider koordinert sammen. Planleggernes og kundenes forventninger og krav skal svare til hva som kan realiseres i den faktiske utførelsen. 

Den beste løsning til et godt resultat er opprettelsen av et arkitektonisk betong-team. Siden kontrakten normalt ikke er blitt tildelt i planleggingsfasen, og det ikke er blitt endelig besluttet hvem som skal utføre arbeidet, konsultasjonsavtaler med dyktige spesialistformaer (feks. forskalingsprodusenter) eller erfarne ingeniører. Det valgte ingeniørfirmaet kan påta seg rollen som koordinator for arkitektonisk betong i det arkitektoniske betong-teamet. 

Kontakt salgsavdelingen her


Oversikt Forskalingssystemer 

I den moderne forskalingsindustrien brukes det primært systemforskaling eller tradisjonell forskaling som hovedsakelig består av systemkomponenter. kompatibiliteten av systemforskalings komponentene har flere fordeler: for det første øker monterings logikken muliheten for at de individuelle forskalingskomponentene anvendes korrekt. For det andre økes antallet av gjenbruk hvor avskrivningen på det brukte utstyret - relatert til et byggeprosjekt - reduseres. På samme tid er det mer sikkert å bruke sysemforskaling for håndtverkere på byggeplassen.  

Med bruk av forskalingssystemer til arkitektoniske betongoverflater skal kvaliteten av forskalingsarbeidet tas i betraktning. Det brukes systemforskaling som leveres av utleievirksomhetene. Her har de individuelle forskalingsformene forskjellig utnyttelsesgrad, og kan ha reparerte områder. Ved bruk av tradisjonell forskaling kan man kun oppnå klassene arkitektonisk betong SB 1 og SB 2. For høyere arkitektoniske betongklasser SB 3 og SB 4 oppnås disse ved hjelp av leid systemforskling, som for eksempel PERI MAXIMO.

De mest brukte forskalingssystemer kan deles inn i ulike grupper

Infrastruktur

Ved konstruktioner i trafikken, som for eksempel; broer, tunneler eller støttemurer – betraktes arkitektonisk betong som et viktig designelement.

Betonoverflatene observeres ofte kun på avstand eller fra kjøretøyer som kjører forbi i høy fart. For å skape noe som er optisk fremhevet skal det velges klare design elementer.  For example, formwork panel joints or those joints resulting from working phases, must be distinctly formed.

Det er dog viktig å bemerke at mange komponenter på disse strukturene hovedsakelig utsettes for direkte direkte påvirkninger av været. Det betyr at de gjennomgår en hurtig aldringsprosess og i løpet av tiden også i høy grad endrer utseende. 

Veggforskaling

Ved veggforskalingssystemer skilles det mellom panelforskaling og dragerforskaling. Et spesielt alternativ er representert ved sirkulære forskalingssystemer.

1. Panelforskaling

Cirka 70% av byggevirksomheter bruker i dag panelforskaling for å konstruere betongvegger. Navnet kommer fra rammen som beskytter kantene av den tilpassede kryssfinér mot mekaniske slit- og stresskader. Som resultat av dette vil panelet typisk etterlate et avtrykk på betongoverfladen. I tillegg benyttes stål- eller aluminiumsrammene også til plassering av forskalingskoblinger og bevegelige anordninger. Hovedprinsippene bak panelforskaling er inkorporeret i PERI TRIO. Andre panelforskalingssystemer er like i deres respektive betong finish. Delesortimentet på standard paneler og forskalingsankre varierer mellom 2.70 m og 3.50 m, og de individuelle paneler kan forbindes med hverandre enten vertikalt eller horisontalt. Panelforskaling er robust, tåler stor ombruk og er fin å bruke på grunn av den forutbestemte enkle monteringen.

2. Dragerforskaling

Dragerforskaling brukes mye mindre i dag enn tidligere, og for det meste til spesielle oppgaver. Navnet er avledet fra tre- eller stålforskalingsdragere som benyttes. Bjelker, stålbjelker og valgfri finérformat, prefabrikkerte forskalingsformer, de såkaldte forskalingsseksjoner. Stålbjelker forbinder systemet og brukes også som opplegg for forankringssystemet.

Hovedprinsippene bak dragerforskaling er inkorporeret i PERI VARIO GT 24. Andre panelforskalingssystemer er lik i deres respektive betong finish, overflate. Delesortimentet på standard paneler og forskalingsankre varierer.

Prosjekt-relatert forskalingsformer
Disse forskalings-seksjoner er prosjektorientert og produsert i henhold til spesielle krav. Kryssfinéren (type, størrelse, fastgjørelse), drager og bjelker (mellomrom) såvel som stagplassering kan velges fritt og samtidig under hensynstagende til prinsippene bak systemet.

Sirkulær forskaling

Buede vegger kan konstrueres polygonalt i form av en polygon med panelforskaling ved hjelp av indsatte trapesformede utfyllingslister. Sirkulære veggområder dannes med dragerforskalingssystemer hvor radius oppnås ved bruk av justérbare stillspindler som forbinder de enkelte drager seksjoner. Kontinuerlige bøyningsradier er mulige fra 1.00 m til ca. 20.00 m. Krumningen av kryssfinéren oppnås gjennom mal laget av treverk – skåret for å matche krumningsradius. 

Dekkeforskaling

På samme måte som forskalingssystemet til vegger, er dekkeforskaling fremstillt av tre eller ståldragere. Det skiller seg ut gjennom sin fleksibilitet av bruksområder.

Dekkebord, som normalt benyttes til store dekkeområder, består av de samme systemkomponenter. På det store finér området, er antallet av formsamlinger redusert og muligggør en betong finish, som fullt ut lever opp til høye krav.

På samme måte som til vegger ble panelforskaling utviklet til konstruksjon av dekke. Den største fordel med dekkeforskaling er den hurtige og sikre utnyttelse. Ifølge design prinsippet, er dekkeforskaling inndelt i:

  •   Drager forskaling (f.eks. MULTIFLEX)
  •  Panel forskaling (f.eks. SKYDECK)
  •  Grid forskaling (f.eks. GRIDFLEX)
  •  Dekkebord forskaling (feks: dekkebord, spesialfremstilt dekkebord)

Kvaliteten av betongoverflaten kan variere av forskjellige årsaker ved bruk av dekkeforskaling. Det omfatter formaftrykket forårsaget af den benyttede forms layout. Ligeledes kvaliteten, arrangementet og størrelsen av de individuelle plater påvirker betongkvaliteten.

Søyleforskaling

Søyle- eller understøtningsforskaling er en avledning av panel- eller dragerforskaling. Med den følge at spesielle funksjoner er veldig like. For å kunne oppfylle krevd kvalititsstandard for understøtninger og søyler, skal det også velges riktig forskalingssystem. Avhengig av kravene til søylenes tverrsnitt, finishen på hjørnene eller betongoverflaten brukes det panel eller drager forskalling. 

Forskalingssystemer 3D fri form (overflater)

Eiere og arkitekter fremhever ofte, gjennom bruken av ekstraordinære strukturelle former, de visuelle aksenter i oppførelsen av kulturelle bygninger eller i prestisjefylte strukturer, som stiller meget krevende byggekrav. Disse såkalte 3D fri formgivnings overflater kan neppe bli realisert med konvensjonelle forskalings metoder.

Videre er det faktum at de fleste av de gjenværende synlige flater skal være konstruert i den høyeste kvalitet og med skarpe kanter. For disse ekstravagante bygningskonstruksjoner, må individuelle tilpassede forskalings konsepter bli realisert i hvert enkelt tilfelle.

Dette forskallingskonseptet er utviklet på bakgrunn av en tredimensjonal  byggningsmodell levert av forskallingsprodusenten. Den består grundleggende av statisk støtteelementer og formgivning 3D forskallingsenheter. De enkelte former er lette å samle på byggeplassen og deretter plassert ved hjelp av målepunkter, hjelpeakser og understøttinger. Anvendelsen på stedet foregår tilsvarende systemforskaling. 


Kryssfinèr - Design av betongoverflater

Ved valg av kryssfinèr er det mange muligheter for betongoverflatens struktur. I prosessen, er det kryssfinèren, som bestemmer betongsoverflatens karakter, uavhengig av enhver etterfølgende behandling. Selgeren som skriver tilbudsmaterialet må ha inngående kjennskap til material egenskapene, overflate og behandling, samt samspillet mellom slipmiddel og betongen, og tar dette i betraktning under planleggingen. Spesifikasjonene for betongoverflaten skal være veldefinert, så entreprenøren kan ta hensyn til alle aspekter, som er relevante for materialer og applikasjoner uten noen risiko, når man velger kryssfinèren som skal brukes. Dessuten skal han være i stand til å vurdere mulighetene og påpeke eventuelle forventede toleranser og svigninger i resultatene. Fire kryssfinèr faktorer som har en avgjørende innflytelse på betongsoverflaten:

Kryssfinèrens absorberingsevne Betongsoverflate lys/mørk   
Overflatestruktur Betongsoverflatens struktur
Kryssfinèrskjøter Matrise
Festemidler Betongoverflatens inntrykk

Prosjekt eksempler

Dagens strukturelle design- og byggemetoder realiserer imponerende arkitektoniske konsepter. I den forbindelse ønsker vi å presentere en rekke prosjekter med et bredt spekter av ulike varianter.

Generell bygningskonstruksjon

I mange år har arkitekter gjennomdaget potensialet i arkitektonisk betong, og brukt dette som et viktig designelement. Parallelt med utviklingen av ​​byggematerialer og prosess teknologier, har kravene steget betraktelig. Høy styrke og selvkomprimerende betong gir mulighet for slanke betongkonstruksjoner og utforminger.

Buede og skråe vegger og dekker inngår ofte som et designelement. Byggebransjen  har tilpasset seg til situasjonen. Ønsket om å oppnå glatte betongoverflater kan oppnås med tilgjengelige store kryssfinèr-plater. Komponenter i det beskyttede indre området er ikke utsatt for forvitring, og derfor er aldringsprosessen av disse betongoverflatene vesentlig langsommere. Betongoverflater på indre områder av en bygning ses på meget kort avstand. Derfor vil detaljer bli betydelig mer fremhevet. På grunn av dette, er arkitektonisk betongklasser SB3 og SB4 ofte etterspurt av arkitekter.

Som et resultat av dette vil planleggingen med arkitekter sammen med entreprenørene definere hva som er mulig for å oppnå den nødvendige arkitektonisk betong finish. Ellers vil store krav og utbedringsarbeidet føre til utilstrekkelig og utilfredsstillende resultater.

Kulturelle bygninger

Spesielt i området av kulturbygg, arkitekter og prosjektplanleggere foretrekker arkitektonisk betong som et middel for design. Bortsett fra kunstneriske krav til de synlig øvrige betongoverflater, dominerer de spesielle former av komplette strukturer eller enkeltkomponenter.

For å oppnå en jevn overflate av betongoverflaten, må man være oppmerksom på å velge den type betong som skal brukes, og hele teknologien vedrørende betongen, herunder eventuell etterfølgende behandling. Hvis det er stilt økt krav til utseende av betongoverflatene, er det tilrådelig at ny kryssfinèr monteres på forskalingen. Kryssfineren må av klimatiseres for å få best mulig resultat. Hvis ønskelig kan staghulls mønsteret suppleres med blindkonuser for å oppnå et symmetrisk arrangement.