Ved konstruksjoner i trafikken, som for eksempel; broer, tunneler eller støttemurer, betraktes arkitektonisk betong som et viktig designelement.

Betonoverflatene observeres ofte kun på avstand eller fra kjøretøyer som kjører forbi i høy fart. For å skape noe som er optisk fremhevet skal det velges klare designelementer. 

Det er dog viktig å bemerke at mange komponenter på disse strukturene hovedsakelig utsettes for direkte direkte påvirkninger av været. Det betyr at de gjennomgår en hurtig aldringsprosess, og i løpet av tiden også i høy grad endrer utseende. 

Veggforskaling

Ved veggforskalingssystemer skilles det mellom panelforskaling og dragerforskaling. Et spesielt alternativ er representert ved sirkulære forskalingssystemer.

1. Panelforskaling

Cirka 70% av byggevirksomheter bruker i dag panelforskaling for å konstruere betongvegger. Navnet kommer fra rammen som beskytter kantene av den tilpassede kryssfiner mot mekaniske slit- og stresskader. Som resultat av dette vil panelet typisk etterlate et avtrykk på betongoverfladen. I tillegg benyttes stål eller aluminiumsrammene også til plassering av forskalingskoblinger og bevegelige anordninger. Hovedprinsippene bak panelforskaling er inkorporeret i PERI TRIO. Andre panelforskalingssystemer er like i deres respektive betongfinish. Delesortimentet på standardpaneler og forskalingsankre varierer mellom 2.70 m og 3.50 m, og de individuelle paneler kan forbindes med hverandre enten vertikalt eller horisontalt. Panelforskaling er robust, tåler stor ombruk og er fin å bruke på grunn av den forutbestemte enkle monteringen.

2. Dragerforskaling

Dragerforskaling brukes mye mindre i dag enn tidligere, og for det meste til spesielle oppgaver. Navnet er avledet fra tre eller stålforskalingsdragere som benyttes. Bjelker, stålbjelker og valgfri kryssfinerformat, prefabrikkerte forskalingsformer, de såkaldte forskalingsseksjoner. Stålbjelker forbinder systemet og brukes også som opplegg for forankringssystemet.

Hovedprinsippene bak dragerforskaling er inkorporeret i PERI VARIO GT 24. Andre panelforskalingssystemer er lik i deres respektive betongfinish, overflate. Delesortimentet på standardpaneler og forskalingsankre varierer.

Prosjektrelatert forskalingsformer

Disse forskalingsseksjoner er prosjektorientert og produsert i henhold til spesielle krav. Kryssfineren (type, størrelse, fastgjørelse), drager og bjelker (mellomrom) såvel som stagplassering kan velges fritt og samtidig under hensynstagende til prinsippene bak systemet.

Sirkulærforskaling

Buede vegger kan konstrueres polygonalt i form av en polygon med panelforskaling ved hjelp av innsatte trapesformede utfyllingslister. Sirkulære veggområder dannes med dragerforskalingssystemer hvor radius oppnås ved bruk av justerbare stillspindler som forbinder de enkelte dragerseksjoner. Kontinuerlige bøyningsradier er mulige fra 1.00 m til ca. 20.00 m. Krumningen av kryssfineren oppnås gjennom mal laget av treverk – skåret for å matche krumningsradius. 

Dekkeforskaling

På samme måte som forskalingssystemet til vegger, er dekkeforskaling fremstillt av tre eller ståldragere. Det skiller seg ut gjennom sin fleksibilitet av bruksområder.

Dekkebord, som normalt benyttes til store dekkeområder, består av de samme systemkomponenter. På det store kryssfinerområdet, er antallet av formsamlinger redusert og muligggør en betongfinish, som fullt ut lever opp til høye krav.

På samme måte som til vegger ble panelforskaling utviklet til konstruksjon av dekke. Den største fordel med dekkeforskaling er den hurtige og sikre utnyttelse. Ifølge design prinsippet, er dekkeforskaling inndelt i:

•  Dragerforskaling (f.eks. MULTIFLEX)
•  Panelforskaling (f.eks. SKYDECK)
•  Grid forskaling (f.eks. GRIDFLEX)
•  Dekkebord forskaling (feks: dekkebord, spesialfremstilt dekkebord)

Kvaliteten av betongoverflaten kan variere av forskjellige årsaker ved bruk av dekkeforskaling. Det omfatter formaftrykket forårsaget af den benyttede forms layout. Ligeledes kvaliteten, arrangementet og størrelsen av de individuelle plater påvirker betongkvaliteten.

Søyle- eller understøtningsforskaling er en avledning av panel eller dragerforskaling. Med den følge at spesielle funksjoner er veldig like. For å kunne oppfylle krevd kvalitetsstandard for understøtninger og søyler, skal det også velges riktig forskalingssystem. Avhengig av kravene til søylenes tverrsnitt, finishen på hjørnene eller betongoverflaten brukes det panel eller dragerforskalling. 

Eiere og arkitekter fremhever ofte, gjennom bruken av ekstraordinære strukturelle former, de visuelle aksenter i oppførelsen av kulturelle bygninger eller i prestisjefylte strukturer, som stiller meget krevende byggekrav. Disse såkalte 3D fri formgivningsoverflater kan neppe bli realisert med konvensjonelle forskalingsmetoder.

Videre er det faktum at de fleste av de gjenværende synlige flater skal være konstruert i den høyeste kvalitet og med skarpe kanter. For disse ekstravagante bygningskonstruksjoner, må individuelle tilpassede forskalingskonsepter bli realisert i hvert enkelt tilfelle.

Dette forskallingskonseptet er utviklet på bakgrunn av en tredimensjonal byggningsmodell levert av forskallingsprodusenten. Den består grundleggende av statisk støtteelementer og formgivning 3D forskallingsenheter. De enkelte former er lette å samle på byggeplassen, og deretter plassert ved hjelp av målepunkter, hjelpeakser og understøttinger. Anvendelsen på stedet foregår tilsvarende systemforskaling. 

I mange år har arkitekter gjennomdaget potensialet i arkitektonisk betong, og brukt dette som et viktig designelement. Parallelt med utviklingen av ​​byggematerialer og prosess teknologier, har kravene steget betraktelig. Høy styrke og selvkomprimerende betong gir mulighet for slanke betongkonstruksjoner og utforminger.

Buede og skråe vegger og dekker inngår ofte som et designelement. Byggebransjen har tilpasset seg til situasjonen. Ønsket om å oppnå glatte betongoverflater kan oppnås med tilgjengelige store kryssfinerplater. Komponenter i det beskyttede indre området er ikke utsatt for forvitring, og derfor er aldringsprosessen av disse betongoverflatene vesentlig langsommere. Betongoverflater på indre områder av en bygning ses på meget kort avstand. Derfor vil detaljer bli betydelig mer fremhevet. På grunn av dette, er arkitektonisk betongklasser SB3 og SB4, ofte etterspurt av arkitekter.

Som et resultat av dette vil planleggingen med arkitekter sammen med entreprenørene definere hva som er mulig for å oppnå den nødvendige arkitektonisk betongfinish. Ellers vil store krav og utbedringsarbeidet føre til utilstrekkelig og utilfredsstillende resultater.

Spesielt i området av kulturbygg, arkitekter og prosjektplanleggere, foretrekker arkitektonisk betong som et middel for design. Bortsett fra kunstneriske krav til de synlig øvrige betongoverflater, dominerer de spesielle former av komplette strukturer eller enkeltkomponenter.

For å oppnå en jevn overflate av betongoverflaten, må man være oppmerksom på å velge den type betong som skal brukes, og hele teknologien vedrørende betongen, herunder eventuell etterfølgende behandling. Hvis det er stilt økt krav til utseende av betongoverflatene, er det tilrådelig at ny kryssfiner monteres på forskalingen. Kryssfineren må av klimatiseres for å få best mulig resultat. Hvis ønskelig kan staghullsmønsteret suppleres med blindkonuser for å oppnå et symmetrisk arrangement.